LolloKittens blogg

Stortinget i Norge har bestemt seg for å innføre en prøveperiod med DataLagringsDirektivet.
Yay for å bli overvåket i 6 måneder!

Jævla kommuniststat..

Har hatt en vidunderlig helg hos min venninne Julie, og vi har hatt våre diskusjoner i og med at til tross for våre likheter, fins det fler ulikheter. Diskusjonene har båret oss over narkotikamisbruk og vegetarisme, samfunn-, kultur- og religionsforskjeller, og mye annet.

Så på min vei hjem fra hennes koselige og varme hus som er fylt opp med foreldre, søsken og dyr, til min kjedelige og ensomme leilighet så tenkte jeg litt over livets verdier.

Julie er vegetarianer, noe jeg og sånn halvveis er, men i motsetning til meg så er hun det mye pga dyrene. Mens jeg egentlig bare synes kjøtt smaker dritt. Og da, er det rett av oss å spise dyrene? Er det rett av oss å holde de i fangenskap for å fø oss selv?
Greit nok, det er noe vi alltids har gjort, spist dyr for å overleve selv, men vi burde kanskje ikke gjøre ting slik vi alltid har gjort det før.

Akkurat som religion. Jeg ser på meg selv som kristen. Mens Julie, hun er ateist. Etter ett par timer kom vi da frem til at jeg heller burde kalle meg selektiv kristen i og med at mitt syn på religionen min ikke er stereotypisk kristendom. De fleste kristne følger bibelen, men det er ikke helt min ting. Jeg ser ikke på religionen min som en livsstil, det er mer ett syn på hvordan man burde gjøre sine valg. Gud for meg er ikke skaperen, han er ett symbol på håp. Ett håp som lever i alle mennesker. Jeg er da ett vitenskapelig tenkende menneske og jeg personlig synes at det å følge bibelen er utdatert. Greit nok at man tolker den hellige boken på hver sin måte, men når man kommer til det sosiale samfunnet vi har i dag, så kan vi ikke følge de samme reglene som de gjorde for 1000 år siden eller mer. Religion er oppskrytt, og jeg er vant til å måtte ta imot dritt fordi jeg velger å si at jeg er kristen. En stund vurderte jeg faktisk å studere teologi, men kom frem til det at jeg som person ikke har rett til å belære andre om hvordan jeg tenker om Gud og livets valg, og at de burde tenke slik.

Ett menneske i dagens samfunn lever mye for identiteten sin. Hvert fall her i I-landene, vi har vel ikke så mye å bekymre oss for. Vi har jo mat og tak over hodene våre. Så derfor må vi kjempe for vår identitet, vår måte å påvirke verden. Det å ta ifra en persons identitet ville vært det samme som å fjerne vedkommendes eksistens fra planeten. ''I think, therefor I am'' er ett kjent ordtak i min omgangskrets. Mange som er enig og uenig i det. Min lærer blant annet mener det at du eksisterer kun om du blir sett. Etter en del tenking kom vi frem til at i ett slikt sosialt samfunn som vi lever i dag, så eksisterer du faktisk kun om du blir sett. Men da må man se på ordet ''sett'' i en mer symbolsk sammenheng. Lik som, du er kun en del av verden, altså eksisterende, om du legger fra deg noen spor. Å bli avbildet er en måte, å ha en sosial krets hvor folk kjenner deg (om så bare ser deg) er en måte. Du kan ligge i en respirator og puste via en maskin, men du er sett, du bruker ressurser, du legger fra deg spor. Og det er da man tenker, hvilke spor legger jeg? Hvordan blir jeg sett? Hvem blir jeg sett av? Har mine spor noen betydning?

Tanken på at man kanskje ikke har så stor betydning for verden kan virke deprimerende for en hver person. Det er derfor jeg er glad jeg har mine venner å falle tilbake på om tankene mine blir for store. Jeg har jo og min Gud, altså mitt håp. At jeg kanskje har en betydning likevel, jeg bare kjenner ikke til den. Julie har ikke det håpet å falle tilbake på, og jeg føler at hun faktisk går glipp av noe der, men da igjen - kanskje hun har noe annet.

Det var akkurat i det øyeblikket jeg begynte å tenke på hvor bra jeg egentlig har det her, på vei hjem til min egen leilighet, hvor jeg har min gode seng at jeg kjente bakken forsvant under meg og isen smalt imot kroppen min med brutal og hard kraft.
Det var som om alt gikk i slow motion, for jeg kunne kjenne den treffe mine ganske så sårbare kroppsdeler som kun hadde en tynn tights i mellom seg og isen. Men jeg fikk ikke noe særlig smerte før jeg kjente kulda traff hodet mitt med ett høyt knekk. Ja, jeg hørte faktisk ett knekk. Og der ble jeg liggende og tenke over hvor utrolig mye livet suger.

Så nå sitter jeg her, med en innihelvettes hodepine. Jeg er kvalm. Jeg blir svimmel om jeg beveger meg, samtidig som jeg ikke kan bevege nakken noe særlig.

Jeg hater vinteren.

RIP onkel Johs :'c
Fuck life.

http://thenewcivilrightsmovement.com/un-general-assembly-votes-to-allow-gays-to-be-executed-without-cause/politics/2010/11/20/15449


Jeg er litt.. ..the flying fuck is happening here?!